i ord og bilder

Stikkordarkiv: tur

DER kom den. Snøen. Som de nye skia og de nye ullklærne har ventet på.

20120109-111540.jpg

Til jul vanket det ny lue fra mor (Lemet) til sønn (Messi), det var vist urettferdig at bare jeg hadde «sånne kule reinsdyr» på lua mi. Problem løst!

20120109-111759.jpg

Jeg blir mer og mer glad i min ullbukse fra Graveniid, den er både varm og lekker. Ut på tur eller under kjole, jeg fornekter meg ikke. Ull er best! Også når man er nyansatt ski-trener i Team Marienborg..

20120109-111926.jpg

Når det gjelder ullbukse til barn er den guttungen har fått vidunderlig (Exstreme Alpakka). Nå har vi hverdagstesta den i flere mnd og han har knapt hatt noe annet på seg! Det mest geniale (sånn bortsett fra at den er varm, myk, lett å kle på selv) er at den går ned i skoen!! Selv i skiskoen unngår vi varmetap rundt ankelen 🙂

20120109-112157.jpg

Ullklærne er klar. Ski gleden og entusiasmen også. Så er det bare å få til de der hersens fiskebeina da.. Jubelarmene er i allefall på plass!

20120109-112355.jpg


Riddu Riđđu feirer 20 år, med stil ❤

 

Festivalen i mitt hjerte feirer 20 år om knappe to uker! Det er ikke for sent å kjøpe billett, melde seg som frivillig, melde seg på kurs, seminar, pakke teltet, humøret og støvlene (neida, de trenger du sikker ikke) å kjøre utover til vakre Kåfjord og Samuelsberg. Kanskje du til og med har ei campingvogn å leie ut til festivalen? Vet du ikke hva Riddu Riđđu er, trykk HER!

Programmet er spekket, film, utstillinger, markedsplass og ikke minst musikk. Jeg tror mine topp tre må bli:

Timbuktu + Lawra Somby  – Lawra Somby på joik og Timbuktu på det han gjør best, det MÅ bare bli fest!

 

Blue King Brown  – ei booking så stor at vi knapt kan forstå det! Et band du i sommer MÅ sjekke ut!

 

Kaffekopp og Salmebok  – ei forestilling satt sammen av musikk, fortelling, videokunst, men et kulturhistorisk bakteppe fra religion og livet i nord. At du blir grepet er garantert (to forestillinger, 100 plasser hver gang)

 

 

 

 

 

 

 

 

 


bållukt i håret, passe skitten på fingrene, kaffegrut nederst i koppen, nye fregner på nesen og ro i sinnet

Det ligger kanskje i vår natur å trekke ut, ønske seg ut. Og det er kanskje naturlig å ønske seg sterkere ut når presset innenfor husets fire vegger øker. Kanksje ikke i alles natur, men i min er det i allefall sånn. Det er ikke snakk om å rømme, stikke fra ansvar og forplitelser, men nok et ønske om noe enklere. Årets påskeferie, er som så mange av mine ferier, ikke egentlig ferie. Det er mer som arbeidscamp med bismak, og nå med Verdens Vakreste Bollekinn i hus, også reint ut dårlig samvittighet.

Jeg ønsker meg ut. Jeg drømmer om varm lyng, klam teltduk og snurring med egg. Jeg drømmer om den store utsikten, det skiftende været og latteren. Den naturlige lekenheten som ramler ut av folk i det vi trer ut av byen og inn i naturen. Mens jeg venter på sommer, ferie (som virkelig er ferie) og noen som vil telte med oss, går turen til fjæra. Lukta av saltvann, sjø og tang er ikke dum den heller. Nær på livsviktig vil jeg si!


Jeg har vært på Svalbard en gang i mitt liv – uten å få dra på tur. Det er jo nesten til å gråte av! Selvom det nå er ei stund sia har ikke lyst på å dra tilbake blitt noe mindre. Og i dag, her på festivalavis(hjemme)kontoret, har hjernen falt ut. Ikke helt bokstavelig talt (heldigvis), men den er ute, på tur.. På ski, eller pr fot. Jeg drømmer meg ut! Og om jeg er riktig flink og effektiv skal jeg jammen rekke det også.

Men det var Svalbard altså, i 2006 jobbet jeg i Studentavisa Utropia, og vi var så heldig at vi fikk dra til Svalbard for å besøke UNIS – The University Center in Svalbard.

The University Centre in Svalbard (UNIS) is the world’s northernmost institution for higher education and research, located in Longyearbyen, Spitsbergen at 78°N. UNIS offers high quality courses at the undergraduate, graduate and postgraduate level in Arctic Biology, Arctic Geology, Arctic Geophysics and Arctic Technology.

Vi kom i kontakt med det urbane Svalbard om ikke annet, testet UNIS kantina, var på øving med et lokalt band, snakket med en hyggelig masterstudent som forsket på bæsj, eller matvanene til gjess om du vil og reklamerte gjerne for at studenter skal ta utdanninga si nettopp der etter å ha sett og hørt og møtt studenter og forelesere (men hverken villmark eller isbjørn…). De fleste bildene har på mystisk vis blitt borte, men noen egner seg for trykk 🙂

 

UNIS - Stilig bygg, heftig utstyr, klar for alt

Litt lys, mye mørke, ingen isbjørn

Nordpolet - avgiftsfritt... oh'my

Tiss mens du står, billig scooter, våpen nekt på coopen og klippekort på sprit


Jeg har en forlenget (utstrakt? lånt? ikke-biologisk?) familie på Nesodden, vakre vakre Nesodden. Et sommerparadis og en et vinterparadis (dog ikke så framkommelig på dager når det snør for dette med kjøring på snø/brøyting er ikke «søringenes» sterkeste egenskap) og vakkert, nevnte jeg det?

Vinterhvit vinduspus

Veldig fluffy engel. Lukter Husfliden lang vei... ❤

Tante-piano

Mormor-piano

Innviet det nye året med en spasertur

I selskap av Fin Frøkner og Mor F

Vi så sola!!

Og bølgene fra Danskebåten. Fjellstrand in the winter ass, vakkert!

Ungdommen nå til dags, tægger hvorsomhelst, til og med på Fjellstrands bebyggelse

Noen vant seg et stykke gull

Brød ble bakt, brutt og delt. Alle var vi enig i at det hadde vært en herlig ferie!



%d bloggere like this: