i ord og bilder

Stikkordarkiv: Marienborg

Moto Boy – Cigánské Melodie

(press play)

Det som er vanskelig er ikke den første, rå og ubarmgjertige sorgen som kommer i det man blir alene. Det er heller ikke den sorgen man har i forkant, når man sørger på vegne av den som står på stupet – det er den snikende sorgen som kommer etterpå. Den som siger opp til overflata etter at alle kortene har kommet, forståelsesfulle klapp på ryggen er delt ut, etter at blomstene har visnet og arva er delt. Det er den sorgen du skal leve med som er værst. Det tommrommet som stadig blir tydeligere når hverdagen er på plass og en stol står tom. Det er den sorgen som er vanskelig, den du skal leve med.



Det er ikke alltid man kan skru det helt av, men det er viktig å kunne dempe lyset

Heldig er vi, som har en slik hjertevenn som noen ganger stiller de vanskelige spørsmålene, setter galskapstanker i perspektiv og er klar for både latter og gråt.

Fra min hjertevenn fikk jeg en liten eske til jul, hele veien fra Australia, men små visdomsord på. Da jeg satte den fram på nattbordet i dag var det «rest more» som var oppfordringa..

20120322-233506.jpg

Jeg skal lære meg å dimme lyset, jeg også


20120318-213646.jpg

Lanserer herved slagordet «formkaka er den nye cupcaken»!

Bananformkake etter oppskrift fra selveste twitter. Så lett og så godt. Kjør på:

– 130 gr. sukker
– 1 egg
– 70 gr. smør
– 170 gr. hvetemel
-1 godt modnet banan
– 1/2 ts. natron/bakepulver/kanel

Rør smør og sukker hvitt, rør inn det tørre sammen med moset banan. Rør inn egg og la røra være luftig. Ha i godt smurt brødform, stekes midt i ovnen på 170 grader i 30-45 min.
Nytes nystekt i skiver (gjerne m litt smør på)! Og ja, det er lov å spise hele – omså du er alene 😉


Jeg blir snart 30. Like gammel som Mamma var da hun fikk meg. Jeg har vært mamma i 4  år,  1/3  så lenge som Mamma fikk  være mamma. Det setter 30års-krisa i nytt perspektiv…

 

20120227-204135.jpg

Vi har vært på karneval, Dyrenes Karneval faktisk. Med «selveste Astrid»! Greit at det var kult med «skikkelig musikera», med at Astrid var der, lekte løve, høne og hadde med en fossil – entusiasmen på topp!!

20120227-204155.jpg

Verdens Vakreste Bollekinn har alltid vært dyrefrelst, interessen har ikke dalt – selvom det viser seg at eselet hans har feil og mangler.

«Ho Astrid sir at dæm har øyan helt uttpå sia, men det har ikkje den her. Det har skjedd en slags feil!»

20120227-204221.jpg

Å få matboks med forestillingas logo og geledyr til lørdagsgodis i tillegg.. Skåret noen mammapoeng den lørdagen 😉

20120227-204227.jpg


20120226-194005.jpg

Jeg har i mange år ikke fiksa dette med boller. Liker å spise de, fikser ikke den deigen. Blir bare tøys. Helt fram til nå. Dette er oppskrifta som selv deig-dødaren fikser:

Boller
1 l hvetemel
1 dl sukker
3/4 ts kardemomme
100 gr smør
3dl melk
1 egg
50 gr gjær

Smelt smør, hell i melk og la det bli lunket. Rør ut gjæren i smør-melkeblandingen. Bruk ekte smør og ferskgjær til søtbakst (den røde pakken). Pisk egg og sukker lett og luftig, rør inn mel og kardemomme og hell så i smør-melkeblandingen. La deigen heve i 40 minutter, trill ut ca 20 boller og la de heve ca 40-60 min til. Stekes midt i ovnen, 225 grader, 12-15 min.

Til fastelaven så de slik ut. Etter at et funn av en kjærste hadde håndpisket krem og drysset melis over! Men de er også knallgode uten 😉

Tips: Jeg har gjerne 1,5 ts kardemomme i og har forsøkt med halvt om halvt hvetemel/byggmel. Nice!
Tips 2: Til barn er små boller midt i blinken, del deigen i ca 30 emner, stekes litt kortere (til de er gylden)


Snart braker det løs. Så da er det bra med en pust i bakken. Edith snurrer i lagom tempo og Beatles venter tolmodig på tur. Og et lite glass reste-vin fra helga må vel være lov, bio-organisk and all?

20120130-202957.jpg

20120130-203007.jpg

20120130-203018.jpg

20120130-203026.jpg


Onsdag. Dagen som er midt mellom. Midt mellom den helga som var og den helga som kommer. Når helga kommer vil jeg ha mer av dette.

20120125-181006.jpg

20120125-181019.jpg

20120125-180941.jpg

20120125-181047.jpg


Om dette bildet forteller mer enn tusen ord tror jeg ikke, men stemninga i heimen kan i allefall bekrives slik:

 

Verdens Vakreste Bollekinn har også hatt de varmeste bollekinna. Grå i fjeset, rød på øynene og 40 + i kroppen. Da blir man sånn, som en nesten usynlig prikk på mammas pute (der et sted bak dyna)..

Og det eneste man kan tilby er mer vann (en og annen paracett), snørrpapir og så mange kapitler i Dunderly som man vil (før søvnen tar overhånd).



Der et sted, i mørket mellom Tromsø og Torshov. Hånd i hånd med ullvotter på. Og dugg på brillene fra den varme kakaoen. Der et sted, mens stemmen din snakket seg inn i livet mitt. Mens hjertet ble varmt og knærne ble mo.

Der et sted. Hånd i hånd, hjerte i hjerte.

Et av de fineste ordene på norsk starter på K (og slutter på jæreste)



%d bloggere like this: