i ord og bilder

Stikkordarkiv: mamma

Å bygge opp noe krever tid. Tolmodighet. Kunnskap. Entusiasme. Jeg vil driste meg til å si lidenskap også.

Lego ❤

Jeg fant Verdens Vakreste Mammas lego. I en liten rød koffert med støv på toppen lå de der på loftet. Det eneste som ble svakt opplyst da hodelykta mi stakk oppfor kanten av luka. Der, i stummende mørke fordi hovedsikkringen hadde røket. På en rød dag. Mens middagen stod i ovnen. Høy og Mørk endte med å sitte barnevakt  mens jeg jakta på sikkring, for så å gå hjem. Der, mens kjolen var byttet ut med joggebukse, latter var bytta ut med usikkerhet. Der lå de. Gule, hvite og røde klosser. De bærer preg av tidens tann, litt vanskelige å sette sammen, vanskelige å holde på plass, men likevel passer de sammen. Å bygge noe krever noe mer, det krever vilje og ei varsom hand. Med det kan man bygge hva som helst, til og med et hjerte.



Dette er meg, jeg er den lille og Mamma er den store. Kanskje et av mine yndlingsbilder of all times, og mitt bakgrunnsbilde. Hver morgen starter jeg dagen med dette bildet, og hver kveld når jeg slår av maskinen sitter jeg de 2 minuttene macen bruker på å skru seg av å ser på dette. Tenker på hvor godt det er å ha hatt en Mamma. Og hvor inderlig godt det er å være en! Litt rart da tenker du kanskje, at jeg ikke har Verdens Fineste Bollekinn som bakgrunn? Ikke i det hele tatt. Han ligge jo rett bakom døra, drømmer om hest og tog og snakker i søvnet (mest om bananer). Mens Mamma, litt lenger borte, og samtidig ikke ❤

Har du et yndlings bilde?


Etter Verdens Fineste Mamma har jeg noen få deler av det nydelige serviset Clupea. Blandt annet en helt enslig te-kopp. Den er perfekt til te, den er det bare jeg som får te av, og bare når barn og andre knusende faktorer ikke er tilstede. Og her om dagen fant jeg et lite fat som hører til. Kunne det blitt bedre? Synes i allefall kveldens te, og usunne fristelse passet perfekt til snasne fiskene som bukter seg rundt kopp og fat. De rosa muffinsformene støtter kreftsaken, det gjør jeg, og det synes jeg også du burde. Der finnes vel knapt en familie som ikke er berørt av kreft..

Muffinsene er ei deilig kokkos- og gulrot blanding. Det synes du kanskje høres litt rart ut, men jeg lover, det er digg! Her er oppskrifta:

125 gram smør

4 1/2 dl hvetemel

1/2 dl sukker

2 ts bakepulver

40 gr kokkosmasse

2 dl vaniljekesam (eller vanlig kesam + 2 ts vaniljesukker)

2 egg

100 gr revet gulrot


Smelt smør og avkjøl. Bland sammen det tørre og tilsett smør, kesam og egg (ett og ett). Vend inn gulrota. Stek på midterste rille på 175 grader i 25 min (til de er gyldne). Avkjøl og har på glasur om du ønsker. Jeg har ost- og melisglasur: en slump naturell kremost + en slump melis, rør godt og ENJOY!

Jeg synes du burde bake noen muffins jeg og del de med noen du er glad i! Det har jeg gjort 🙂 Og om du har lyst å støtte noe som hjelper mange, støtt Rosa Sløyfe aksjonen





Selvom jeg er vokst opp et sted der lukta av ullgenser og skismørning burde være den første lukta som bringer fram minner er det ikke det. Langt der i fra. Mamma luktet som gardenia, sommer som vinter, men i allefall om sommeren. Solvarm, brun mamma. Stadig leter jeg litt etter noe som lukter akurat slik, men det nærmeste jeg har kommet er faktisk et duftlys fra Åhlens. Nå sier jeg ett, men det er vel mer bestemt 6 av de i skapet mitt, og et på bordet. Og det er faktisk mer enn herlig å komme hjem å kjenne den svake duften som henger i rommet, mer enn herlig ❤



%d bloggere like this: