i ord og bilder

Stikkordarkiv: forelskelse


Der et sted, i mørket mellom Tromsø og Torshov. Hånd i hånd med ullvotter på. Og dugg på brillene fra den varme kakaoen. Der et sted, mens stemmen din snakket seg inn i livet mitt. Mens hjertet ble varmt og knærne ble mo.

Der et sted. Hånd i hånd, hjerte i hjerte.

Et av de fineste ordene på norsk starter på K (og slutter på jæreste)


Man går ikke mer på tur selvom man har masse turutstyr. Men jeg har fullstendig forelsket meg i:

Haglöfs Crag Hi Q GT/Arctic Blue (bildet er linket)

Haglöfs Eryx Q Hood/Oxide Green (bildet er linket)

Sea To Summit/Ultra-Sil Dry Sack

 

Bergans WigloTM LT4/Rød (bildet er linket)

SÅ, da var det bare å vente på lønn 🙂 Alle godsakene funnet hos Outnet.no


når nybarbert og mannehud stryker seg over kinnet ditt.

når myke, varme lepper legger et etterlengtet kyss igjen på dine.

når du føler deg nær vektløs av spenning.

når du endelig har sagt det høyt og ikke får høre det tilbake.

den følelsen.

( fra we ❤ it - linket )


Jeg faller skjeldent i staver og blir hodestups forelsket, elsker enda skjeldnere. Men noen menn har jeg da på samvittigheta. Det som begynte som jakta på en sang jeg ikke hadde hørt på lenge, ble jammen til ei liste, fritt etter, ja, all the men I´ve loved before. Gud så harry, men her er den.


Ok, så er det kanskje litt tidlig å snakke utbasunerende og svulstig om hvor sjelefrelsende det er å trene, men shit la gå! Jeg har ikke alltid vært uttrent og dvask, jeg har til og med en gang vært turner. Ikke at man automatisk pådrar seg god kondis av det, og slik opptrent styrke og spenst varer jo heller ikke evig. En gang kunne jeg også skryte på meg å ta min egen kropsvekt i benkpress, heller ikke den egenskapen sitter igjen. Men det som sitter er lysten til å trene, savnet etter melkesyre og blodspreng, og visheten om at musklene har hukommelse (ok, det er fattigmanns trøst, men dog, de har hukommelse).

Så der er jeg,  med pusten til den gjennomsnittlige pervo pr tlf drar jeg meg gjennom lysløypa tidlig på dagen. Det er et perfekt tidspunkt, alle friskuser er på jobb, alle løse bikjer er i bånd hjemme i hagen og sykelistene er få og suser fort forbi. Tidlig på våren er det lett å bli nasjonalromantisk og lukta av ny skog er jo ikke til å unngå bli glad av, men selv om scenarioet er vakkert er det ikke det jeg legger mest vekt på. Jeg tenker (altså er jeg), og tankene flyter friere i det fri, man tenker ikke på regninger når du hører fuglesang lzm. Og i allefall ikke når man trener i det fri. Det er en vakker vinn vinn situasjon!

Den lille (ja, den blir ikke så lang og er vel mer en kjapp gåtur med jogging i interval, men er det så nøye?) joggeturen er akurat det et slitent sinn trenger, en timeout til å drømme seg bort og forlyste seg i tanken på en forleskelse, den deilige musikken på øret, alt som er godt og flott. Det brygger opp til trenings-nerding her, og fysisk fostring i det fri er ikke noe jeg akter å slutte med, men trikot får du aldri se meg i!



%d bloggere like this: