Å være hjemme der hjertet er, å bære huset med seg, være hjemme hvor enn du er. Uansett om du er stedbundet eller ei fri sjel, her er en sang som må inntas minst en gang daglig. Enten du er hjemme eller ei…
Jeg elsker denne låta fra While You Slept! For ikke å snakke om videoen. Skal vi skryte av ny, norsk musikk kan vi godt starte her. Enjoy!
Riddu Riđđu er festivalen i mitt hjerte og nå er det åpnet opp for påmelding som frivillig til årets festival. Bli med på å skape den herligste festivalen i hele verden! (sånn rent objektivt sett, så klart)
Snørrpusser, Tåretørker, Høytleser, Saftkoker, Bollebaker, Sokkeframleiter, Kortstokker, Kosedyr Doktor, Tannpusser, Bokstavtolker, Filmframviser, Vitseforteller, Koseklut og Kjeftsmelle. Oh mama! Kjære Mor har mange navn (og alle må til pers når man er hjemme med nok-en-gang-griseforkjøla guttunge). sukk
17.mai er vi så glad i, moro vi har fra morgen til kveld
Nye tradisjoner tar tid å lage. Men solskinn på kinn, godt selskap rundt bordet og blide fjes, bra 17.mai det!
Å ha en jobb der man til stadig blir nyforelsket er en luksus jeg ikke tar for gitt. Men jeg har en slik en. Nå har vi reist rundt og vist fram min store forelskelse: La Boheme!
(Foto: Ingrid Wiesener / NOSO)
Nordnorsk Opera og Symfoniorkester har hatt 7 forestillinger i 5 byer, nesten 300 medvirkende på og bak scenen og over 4000 i salene. Den evig aktuelle historien om bohemene, deres nære vennskap, livets store gleder og ikke minst livets største sorg har trollbunnet oss siden Puccini hadde premiere på forestilling sin i 1896.
Du vet sikkert alt at hun dør, den sarte, men vakre Mimi. Knapt et øye har vært tørt når hennes kjære oppdager at hun har sovnet inn. Det er hjertesmerte på høyt nivå, hver enda gang.
(Foto: Ingrid Wiesener / NOSO)
Har du ikke, bør du – se, nyte, nynne og gråte til La Boheme. Oppsøk en scene om anledningen byr seg. Eller ta et kjapt søk på Spotify etter La Boheme, Maria Callas som Mimi anbefales (men «vår» Hamida Kristoffersen i samme rolle er i en klasse for seg <3)
(press play)
Det som er vanskelig er ikke den første, rå og ubarmgjertige sorgen som kommer i det man blir alene. Det er heller ikke den sorgen man har i forkant, når man sørger på vegne av den som står på stupet – det er den snikende sorgen som kommer etterpå. Den som siger opp til overflata etter at alle kortene har kommet, forståelsesfulle klapp på ryggen er delt ut, etter at blomstene har visnet og arva er delt. Det er den sorgen du skal leve med som er værst. Det tommrommet som stadig blir tydeligere når hverdagen er på plass og en stol står tom. Det er den sorgen som er vanskelig, den du skal leve med.
Det er ikke alltid man kan skru det helt av, men det er viktig å kunne dempe lyset
Heldig er vi, som har en slik hjertevenn som noen ganger stiller de vanskelige spørsmålene, setter galskapstanker i perspektiv og er klar for både latter og gråt.
Fra min hjertevenn fikk jeg en liten eske til jul, hele veien fra Australia, men små visdomsord på. Da jeg satte den fram på nattbordet i dag var det «rest more» som var oppfordringa..
Jeg skal lære meg å dimme lyset, jeg også
Lanserer herved slagordet «formkaka er den nye cupcaken»!
Bananformkake etter oppskrift fra selveste twitter. Så lett og så godt. Kjør på:
– 130 gr. sukker
– 1 egg
– 70 gr. smør
– 170 gr. hvetemel
-1 godt modnet banan
– 1/2 ts. natron/bakepulver/kanel
Rør smør og sukker hvitt, rør inn det tørre sammen med moset banan. Rør inn egg og la røra være luftig. Ha i godt smurt brødform, stekes midt i ovnen på 170 grader i 30-45 min.
Nytes nystekt i skiver (gjerne m litt smør på)! Og ja, det er lov å spise hele – omså du er alene 😉
