Onsdag. Dagen som er midt mellom. Midt mellom den helga som var og den helga som kommer. Når helga kommer vil jeg ha mer av dette.
På jobbtur i Bodø. Overnatting på hotell og middag med fine arbeidskamerater. I bilder, noe slikt:
Om dette bildet forteller mer enn tusen ord tror jeg ikke, men stemninga i heimen kan i allefall bekrives slik:
Verdens Vakreste Bollekinn har også hatt de varmeste bollekinna. Grå i fjeset, rød på øynene og 40 + i kroppen. Da blir man sånn, som en nesten usynlig prikk på mammas pute (der et sted bak dyna)..
Og det eneste man kan tilby er mer vann (en og annen paracett), snørrpapir og så mange kapitler i Dunderly som man vil (før søvnen tar overhånd).
Der et sted, i mørket mellom Tromsø og Torshov. Hånd i hånd med ullvotter på. Og dugg på brillene fra den varme kakaoen. Der et sted, mens stemmen din snakket seg inn i livet mitt. Mens hjertet ble varmt og knærne ble mo.
Der et sted. Hånd i hånd, hjerte i hjerte.
Et av de fineste ordene på norsk starter på K (og slutter på jæreste)
… at jeg brukte arva di til servere sushi på, ville du blitt glad <3 Og spisepinnene jeg fant hos deg, eviglenge spart i en skuff (hele veien fra Kyoto), kom til nytte. Så vet du det! Snittefatet ditt, langt, dypgrønt i emalje gjør seg utmerket med rå fisk på. Dine gule fat like så.
Vi skålte for deg (og det smake nok ekstra godt just på grunn av det (og selskapet)) <3
DER kom den. Snøen. Som de nye skia og de nye ullklærne har ventet på.
Til jul vanket det ny lue fra mor (Lemet) til sønn (Messi), det var vist urettferdig at bare jeg hadde “sånne kule reinsdyr” på lua mi. Problem løst!
Jeg blir mer og mer glad i min ullbukse fra Graveniid, den er både varm og lekker. Ut på tur eller under kjole, jeg fornekter meg ikke. Ull er best! Også når man er nyansatt ski-trener i Team Marienborg..
Når det gjelder ullbukse til barn er den guttungen har fått vidunderlig (Exstreme Alpakka). Nå har vi hverdagstesta den i flere mnd og han har knapt hatt noe annet på seg! Det mest geniale (sånn bortsett fra at den er varm, myk, lett å kle på selv) er at den går ned i skoen!! Selv i skiskoen unngår vi varmetap rundt ankelen 
Ullklærne er klar. Ski gleden og entusiasmen også. Så er det bare å få til de der hersens fiskebeina da.. Jubelarmene er i allefall på plass!
2011 var et år det var helt ok å bli ferdig med, selvom slutten bød på mange, fine (og store) førstegangs-opplevelser. Blant annet har horisonten utvidet seg, særlig når det kommer til musikk (og kultur, og fred og kjærlighet og sånn). Hvorfor har ingne fortalt meg om Iver Kleive før?
Shit, han rokker orgelet!!
Ps: Finner du hans arrangement av “O Bli Hos Meg” er det en tårepresser av de store dimensjoner… hjertesukk!
1.søndag i advent. Starten på det som ofte er ei litt bittersøte ventetid. Jeg synes den er mest søt jeg. Vi burde venne oss til å vente litt mer. Ikke ha slik hast med alt vi skal nå. Lettere sagt enn gjort, men nå, mens julekaoset banker på, akter jeg å lukke ørene og å åpne hjertet. Det lønner seg å vente, det beste i livet kommer sakte, men godt!
Jeg er så heldig at jeg kan si: VI er hverdagspiloter for vidunderlige Graveniid ! Våre kropper skal varmes med ull fra klesprodusenten som lager klær for “Livets små og store ekspedisjoner”. Det er så sant som det er sagt. Snøen har endelig kommet og vi har testet den, så vel som klærne.
Guttungen har fått en genser av typen Active Jiellat jr (kongeblå/lysegrå) og ei ullbukse med navn Extreme Alpakka jr (lysegrå).
“Mamma, e det en BLÅ genser? Bare til mæ? Som e blå?” Om noen var i tvil om valget av klær til overraskelsespakken, er det altså ingne grunn til det. Innertier!
Det blir mer om alpakka, ull innerst, hvordan buksa egentlig virker og om gull-, jeg mener ull-klærprodusenten Graveniid snart. Men for nå kan jeg avsløre at vi kom oss ut. Og ja – Verdens Vakreste Bollekinn var varm. Helt opp til kinna.
Den eneste nordiske Magnumfotografen heter Jonas Bendiksen, han er norsk og han har utilling ut på Perspektivet Museum i Tromsø. Har du ikke sjekket han ut før, er dette en gylden anledning (du bør gripe). Les mer om Jonas Bendiksen her og så anbefales saken som Aftenpostens Oslo Puls skrev om utstillinga “Steder der vi bor” (som er den ene utstillinga ved Perspektivet Museum, den andre heter “Satelitter”), som kom til etter at Bendiksen bodde i 4 år i slummen, fotograferte mennesker, interiør og livet. Enjoy!
Jonas Bendiksen - Dharavi (bildet er linket)
Jonas Bendiksen - Satelitt og sommerfugler (fra utst. "Satelitter") Bildet er linket
Jonas Bendiksen - fra utst. "Steder der vi bor" (bildet er linket)
Jonas Bendiksen (@Jan Tomas Espedal) / Aftenposten Oslo Puls (bildet er linket til artikkelen)
